. .

Bøkker

Hva er en bøkker

En bøkker (også kalt bøtker og tønnemaker) er en håndverker som lager tønner (eller andre runde eller ovale kjørler) av buet trestaver. At stavene er buet gjør at tønna blir «tykkest på midten». Da blir den litt elastisk og dermed tåler den «et støt», noe som er en stor fordel både under fylling og transport.

Tønnen holdes sammen av utvendige bånd. Tidligere var det vanlig å bruke trebånd, men etter hvert ble metall mest brukt.

I dag er det veldig liten produksjon av tønner i Norge. I Sør-Europa derimot eksisterer bøkkerfaget fremdeles - der bruker vin- og brennevinindustrien tønner.

Bøkkere i Tananger

Ved folketellingen i 1865 var det 9 personer i Tananger skolekrets som ble oppført med yrket «Bødker».

1: Gabriel Gabrielsen - 25 år, Tananger - ugift, var bøkker hos Mons Monsen
Bøkker - utstilling - 1
Fra bøkkerverkstedet i Melingsjøhuset
2: John Svendsen - 28 år, Tananger - ugift
3: Andreas Andreassen - 45 år, Tananger - gift, 3 barn
4: Johannes Olsen - 46 år, Meling - gift, 6 barn - far til #5
5: Ole K. Johannesen - 18 år, Meling - ugift, sønn til #4
6: Johan A. Larsen - 41 år, Tananger - gift, 6 barn
7: Gabriel Kundsen - 25 år, Tananger - ugift
8: Svend Larsen - 43 år, Risa store - gift, 7 barn
9: Helmik Olsen - 24 år, Slethei - ugift


Sildefisket var på dette tidspunktet veldig bra noe som gjorde at behovet for tønner var ekstra stort. I Tananger ble det bøkret både i Melingsjøhuset, «Det gula sjøhuset» til Danielsen og i Monsens sjøhus.

I boka «Gard og ætt i Sola» av Sigurd Refheim er disse nevnt som bøkkere i Tananger:
+ Sven Larsson (s323) hadde verksted på Meling i Tananger, d. 1897.
+ Tøres Svensen (s328) f. 14/2 1841  d. 5/6 1867
+ Lars Kristian Larsson (s531) f. 1849 - d. 1931. Bodde i Risnes.
+ Jon Svenson fra Risa (s531) d. 31/1 1874.  Var bøkker hos Monsen
+ Per Gunnarson (s530) fra Søre Sunde, gift i 1848, d. 1874
+ Andreas Andreasson (s530) fra Søre Sunde, d. 1876
+ Johannes Johannesen (s532) f. 1853 - d. 29/11 1889
+ Johan August Larsson (s546) f. 28/7 1823 - druknet 10/7 1876

Kystkultursamlingen har en stor samling av bøkkerverktøy og annet utstyr. Velkommen innom for å ta en titt på utstillingene våre.

 

Historie

Tønner er et anvendelig medium for både oppbevaring og transport av matvarer og har derfor blitt laget i mange hundre år. Før 1400-tallet ble sild hovedsakelig konservert ved at den ble tørket. Etter hvert ble der mer vanlig å salte silda og dermed ble det større behov for tønner og «masseproduksjon» startet. Bøkker ble etter hvert et eget yrke og ikke bare en bigeskjeft. Produksjonen av tønner har i stor grad svingt i takt med opp- og nedgang i sildefisket. I perioden 1808 - 1871 var det en periode med godt sildefiske og behovet for tønner økte mye i denne perioden. I 1872 forsvant silden igjen og «bunnen falt ut av markedet».

Bøkker - utstilling - 2
Utstyr og verktøy brukt av bøkkeren


På slutten av 1800-tallet konstruerte skomakeren Peder Hansen fra Konsmo en bunnmaskin som brukte vannkraft. Maskinen både rundskar og deretter skråskar randen på bunnen. Noen år etter dette konstruerte Jens Abrahamsen og Olav Akselsen nye bunnmaskiner. Disse nyvinningene gjorde at dagsproduksjonen av tønner ble mangedoblet. Men som en vet skjedde ikke forandringene den gang så fort som de gjør i dag. Først i mellomkrigstiden ble de siste bøkker-verkstedene fullmekanisert.

Etter hvert ble også fyrjernet (brukt i forbindelse med fyring av tønna) avløst av oppvarming ved hjelp av brennende gass.

Den største produksjonen av tønner hadde en rundt midten av 1900-tallet. Da ble det i Norge årlig produsert ca 1.1 millioner sildetønner. 30 år senere hadde behovet for tønner i Norge blitt redusert til med 90%. Men fortsatt ble det produsert mange tønner for eksport. Blant annet var både Færøyene og Island store forbrukere av norske tønner.


Priser

Prisen har, som for annet, i stor grad vært avhengig av tilbud og etterspørsel. Det betyr at når det var god fiskefangst ble prisen høy og tilsvarende lav når det gode fisket uteble.

Tidspunkt Pris pr tønne Kommentar
Slutten av 1800-tallet 2-4 kr
1911-1922 opptil 12 kr På denne tida var det veldig bra sildefiske. Nå var det virkelig lønnsomt å produsere tønner.
1930-tallet helt ned til kr 2.50 Pris for maskinlagde tønner - håndlaget var noe dyrere.
rundt 1975 60 kr
ca. 1980 70 kr


Tønnestørrelse

Tønner har blitt produsert i forskjellige størrelser. Volumet til ei tønne har variert både etter tidspunkt, hva den skal brukes til og hvilken vare som skulle være i den. Tabellen nedenfor må derfor forstås som omtrentlige mål.


Heltønne
Halvtønne
Fjerding
Åtting Sekstening
Stavlengde (cm)
75 61 43 36 27,5
Diameter bunn (cm)
45 35 29 23 18
Volum (dm³ / liter) 120 60 30 15 7,5


Fremstilling av tønner

Når en skal lage en tønne, er det viktig at en har egnede materialer. Et godt øye for å ta ut riktige emner er viktig. Materialene må så skjæres opp i rette lengder (avhengig av tønnas størrelse) og så kløves til staver. Deretter grovformes de og tørkes i en stavkrakk. Arbeidet med å sette sammen tønna startes ved at stavene settes inn i slagbåndet (1). Det er nå det er mulig at tønna kan «falle i staver». Mellom stavene brukes det f. eks. siv  for å gjøre tønna tett. Når så tønna skal føyes sammen øverst, ble den varmet opp av et «fyrjern» (1).  Til slutt slås permanente tønnebånd på plass.

En bøkker laget normal ca. 10 tønner pr dag. At noen var ekstra kjappe og klarte opp mot 15 pr dag hørte til sjeldenhetene.

(1) Se beskrivelse under «Verktøy - Prosessen»

 

Verktøy - Prosessen

Som alle andre fagmenn hadde bøkkeren behov for spesialverktøy. Det vanligste verktøyet er beskrevet her. Rød overskrift beskriver sekvensen i prosessen.

Tabellen nedenfor er ikke helt ferdig. Håper blant annet å få supplert med flere bilder.

Det første bøkkeren måtte gjøre var å ta ut egnet materiale. Deretter startet jobben med å lage tønnestavene.
Jobbe med tønnestaven
Kløvejern
Opprinnelig ble stavene laget ved at en passe lang stokk først ble kløyvd i fire like store deler. Deretter ble stavene kløyvd ut fra hver av disse fire delene. Kløvejernet har kraftig rugg - det har nok fått seg mange slag på toppen.


Klyvejern

Stavkrakk
Ble brukt til å sette fast en stav når den skulle formes ved hjelp av båndkniv.







Stavkrakk


Båndkrakk


Båndkniv
Hvit10Også kalt skjærekniv, skavkniv. Har rett egg i begge ender og håndtak i rett vinkel av knivbladet. Ble brukt når en skulle forme stavene og ved kløving av tønnebånd.


Bandkniv Båndkniv

Strykebenk
Sidene på tønnestaven ble høvlet til på strykebenken. Bøkkeren kalte det «å stryke staven». Stavene ble laget med smalere ender for å gi tønna bue på midten. Langsidene på stavene ble høvlet slik at de skrånet innover.

Strykebenk


Å reise tønna bestod i å føye tønna sammen - først oppe og holde stavene sammen v.h.a. et slagbånd. Så ble tønna snudd og tønnevinda ble brukt for å holde på plass tønnebåndet. I ei vanlig heltønne gikk det med 18-20 staver.

 

Deretter ble et fyrjern brukt til å varme opp stavene for å gjøre dem mer smidige slik at stavene kan samles på toppen.

Slagband i bruk

Dikselen
En hammer med tverrøks i enden. Med dikselen driver han tønnebåndene inn på tønnen. Tverrøksa ble brukt til å lage låsen på tre-tønnebånd.

Diksel er bøkkerens viktigste redskap, og hvor flink han var med dikselen avgjorde i stor grad hvor dyktig bøkkeren var.

Diksel Diksel
Slagbånd
Også kalt: Samlebånd,Hvit10 hjelpebånd, arbeidsbånd mm. Et tykt jernbånd som ble brukt da tønnene skulle monteres. Det fantes flere slike bånd med forskjellig diameter og hvilken en brukte var avhengig av størrelsen på tønna.
Slagband - Metall
Slagband - Tre
Slagbånd - Kilde- Digitalmuseumet

Tønnevinne / Tønnebånd
Ble brukt til å presse sammen stavene under montering av tønna. Tønnebåndet strammes ved hjelp av tønnevinna og dermed presses stavene sammen. Til høyre vises tønnevinna i bruk. Også kalt: Tønneskrue, «trossa».
Tegning - Tønnevinne

Vinneband på tønne


 

Fyrjern
Før en kunne få stavene skikkelig på plass måtte tønna varmes opp slik at stavene ble mer smidige. Fyrjern var en liten «ovn» hvori en brant spon og flis. Tønna ble flyttet til ildstedet og fyrjernet ble satt inn for å gjøre stavene mer føyelige før endelig montering.

Tønna ble så flyttet ut fra ildstedet og med bunnen opp kunne bøkkeren drive en stort slagbånd ned over tønna. Tønna ble snudd og tønnevinna ble igjen brukt til å tvinge sammen stavene før endebåndet ble satt på plass. Tønnevinna ble fjernet og halsbåndet ble drevet ned over halsen. Alle bånd ble presset inn mot midten av tønna slik at stavene ble trengt tettere sammen - dermed fikk også tønna den rette «busen» (buen).

Fyrjern

Hake
Verktøy brukt til å flytte varmt fyrjern.

Hake

 

Drivhold brukes når en slår båndet ned over tønna - dette for ikke å skade tønna. Drivhold i bruk

Drivholt

Drivholt-KT-00008-05

Rette av stavene

Krumkniv
Krumkniven har to håndtak med buet skjæreblad mellom (ligner på rettkniven). Stavene var jo aldri helt like lange og de ble jevnet noe på toppen med krumkniven. Deretter ble kniven brukt til å sneie av kanten på innsida av tønna.

 

Krumkniv i bruk

Krumkniv-KT-00036-05

Avretter
Høvel-stokken er buet, mens bunnen er alltid flat.

Verktøy som brukes til å gjøre tønnekanten jevn.

Deretter ble toppen av stavene rettet av med avretteren slik at tønnekanten ble helt jevn. Det var viktig at denne var rett før videre foredling av tønne skjedde.

Avretter i bruk Avretter

Rundhøvel
Rundhøvelen ble brukt for glatte området på innsiden av tønna hvor sporet for bunnen skulle lages. Var det ikke jevnt her ville tønna lekke.

Rundhøvel i bruk

Sneihøvel
Det en sneiet bort v.h.a. Krumkniven var ikke jevnt nok. Til å jevne dette og sneie av innsiden av tønnekanten brukes sneihøvelen. Inntil halvparten av tykkelsen på staven ble tatt bort.

Å skrå stavene øverst het «å skre tønna».
Å skrå dem i bunnen ble kalt «å skjerpe bunnen».

Sneihøvel

Kryssjern
Brukes for å lage et V-formet spor i fura som rundhøvelen har laget. Bunnen skal kiles inn i dette V-formede sporet.

Bunn-01
Profilen på bunnen.

Kryssjern


Brystfjøl
Etter bunnen er risset ut skjæres bunnemnet rundt med bunnsag. Siden lages det skråkanter på kanten - både på opp- og bunnsiden. Dette gjøres ved hjelp av båndkniv. Under dette arbeidet støttes bunnen mot brystfjøla - denne henger rundt halsen som vern.

Brystfjøl


Båndhake
Haken er vanligvis av jern men det bruk(t)es også trehaker. Den brukes når en skal sette på plass øverste endebånd.

 

Bandhake
Bandhake-KT-00349-02




Spunsbor
Noen tønner (f. eks øltønner) skal ha en tappekrane. Spunsboren brukes til å lage hull / felle inn tappekranen.

Spunsbor


Bogskeis (ikke nevnt i boka - men bilde)
Tegning - Bogskeis
Ikke laget

Tønne
Tegning - Tønne


Tønnelokk
Tegning - Tønnelokk


Snitt av tønnestav
Tønnestav - snitt

Blåsepipe
For å kontrollere om tønna var tett ble det boret inn ei pipe i bunnen. Her ble det blåst inn luft. Hvis lufta strømmer ut igjen gjennom pipa er tønna tett. Til å tette kontrollhullet ble ferdigdreide koniske trepinner brukt.
Blåsepipe

Kvistbor
Kvister som kunne forårsake problemer ble fjernet fra stavene ved hjelp av kvistbor. Hullet ble så tettet med en konisk treplugg.
Kvistbor

Koppsett
En jernkloss med halvkuleforma hull som passer i et naglehode. Det brukes som underlag når en skal klinke nagler i et jernbånd.
Koppsett

Pussekniv
Brukes til å pusse tønner utvendig.


Passar
Nyttes til å risse ut bunnen.
Passer

Ambolt og hammer
Dette er utstyr som også bøkkeren hadde bruk for når han skulle tilpasse jernbåndene. De ble banket slik at øvre og nedre diameter er forskjellig (tønna er jo buet).

Ambolt + Hammer


Eksterne kilder / referanser

Bøkkere Studieheftet nr 9 utgitt av «Institutt for folkelivsgransking» - Universitetet i Oslo, 1975. Utarbeidet av Anne Louise Gjesdal Christensen. Tegninger, tilrettelagt av Ingrid Lowzow. Illustrasjonene i midtre kolonne over er fra denne boka.
Frå tømmer til tønner «Frå tømmer til tønner» av Jacob Dalva (1981). Også denne boka har brukt studieheftet «Bøkkere» som kilde og illustrasjonene i boka er i stor grad hentet fra heftet.
Tre og Tønner Tre og Tønner er et av få aktive bøkkerverksteder i Norge. NRK har to ganger hatt innslag på «Norge rundt» fra dette bøkkerverkstedet.
20.04.2007 http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/94720
18.03.2011 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/721734
Bøkkerne på Feda

http://www.radiokvinesdal.no/2011/05/05/b%C3%B8kkerne-pa-feda

Du finner dem også på facebook.

Wikipedia

Wikipedia har skrevet artikler om:
1: Bøkkere
2: Tønnemål